Nattravnens Tokt Lyrics - Jormundgand - Helheim

[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr] 

Stende i en skog av skodde 

kjenner en eim av kulde slende 

Det ventes dd i kveld 

dden over meg selv 

Her i Mrkvedens indre sal 

piner jeg meg selv i hat 

Presser sverdet dypere inn 

dypere og dypere til det fortrer mitt sinn 

Nattravnens tokt vil begynne 

nr natten den vil hylle 

Svever over meg som et tegn 

p dden, mrke og Helheim 

Der hvor hundre menn ferdes 

og deres sjel og blod herdes 

Nattravnens tokt vil komme 

nr dagen er omme 

Hill min dd - i skogens favn 

Mine skrik ld - kom nattens ravn 

Vandrer n som mrkets slave - glemt og fortapt 

Mitt kjtt fryser til is mens min sjel vandrer 

Der man kan fle ddens bris og er blant Hels mrke slaver 

Skogen ligger der glemt 

svart, dunkel og glemt 

Intet menneske her finnes 

her hvor mrke og kulde bindes 

Tken tetter skogen inne 

s ingen den vil finne 

Bare de som etter dden lengter 

og ned til Hel vil senkes 

Over skogen syd for Midgard, over Mrkvedens indre sal 

Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap 

[English translation:] 

[The raid of the nightraven] 

Standing in a misty forest 

feeling a vapour of coldness 

death is awaited this night 

the death of myself 

Here in the hall of Mrkveden 

I torture myself in hate 

pushing the sword deeper into myself 

deeper and deeper until it devours my mind 

The raid of the nightraven will commence 

when the night it shall praise 

It floats above me as a sign 

of death, darkness and Helheim 

there where a hundred men live 

and their souls and blood harden 

The raid of the nightraven will come 

when the day has come to an end 

Hail my death - in the embracement of the forest 

My screams sounded - come raven of the night 

I am now wandering as a slave of darkness - forgotten 

and lost 

My flesh is freezing to ice, as my soul is wandering 

There you can feel the breeze of death, and is amongst 

the slaves of dark Hel 

There the forest lies hidden 

black, obscure and forgotten 

no man is found 

where cold and darkness is bound 

The forest is enshrouded by fog 

so that no one can find it 

Only those that long for death 

and to Hel will descend 

Above the wood south of Midgard 

above Mrkvedens inner hall 

a nightraven is flying 

still with a lust for death