Isgrav, Det Siste Hvilested Lyrics - Dismal Euphony

En sigende tke 

hang i slrete strimler 

langs bergveggens kam 

Et de frostrike l 

for mine bare ftter 

spir av is, is av livets kilde 

Langt borte, bakom fjerne skrik 

langt borte, som fra en gammel drm 

hvisker en sorgelig stemme 

grter en forlatt stillhet 

Alle porter bak ham stenges 

alt er frossent og ddt 

Skodda siger over land 

inn fra de hav 

Mrke omriss trner seg opp 

skjult i tkedisen 

(kulde, ingen sang) 

Det dunkle slottet Moria 

ruver drott mot himmelen 

(frost, kan ei fryse) 

Jeg lfter hendene 

opp mot blanke spir 

ynene trtner, jeg siger p kne 

kulden, min sjel den frir 

Vest, over breen 

Det siste solgull p norske fjell 

synker i dyp en grav 

Ser det siste lyset 

forsvinne ned i isriket 

Fullmnen stiger over meg 

stridende inn i herredmmet 

til den dende sol 

som blir blekere og blekere 

Den store lampe slukkes s stilt 

natten flger p kveld 

Dysterhetens rike venter der 

i mrkskodda, over et gjel 

"Dauden kjem"